modena

Hjelp og tips om skifer og naturstein

Legging av bruddheller

Skifer produseres vesentlig i helformater. Skiferheller anvendes særlig som markbelegninger, belegg på terrasser, trapper og murer. Godt kjent er vel bruddhellene (villhellene) med sin uregelmessige og naturlige form. Kantene er ikke bearbeidet (bruddkant). Slike heller sorteres etter størrelse og tykkelse. Formgitte heller er bearbeidet til bestemte formater. Disse er helst rektangulære – kalles også gulvheller. Slike fåes i forskjellige bredder (eks. 20, 30, 40, 50 cm) og med fallende eller bestemte lengder. Tykkelser kan velges innen gitte grenser (eks. 10-20, 20-30 mm). Kantene er bearbeidet i en eller annen utførelse: Saget, klippet, brukket (knekket) eller hugget. Andre produkter er: Murskifer, trinn, avdekkings­plater. Skiferheller for hagen kan ha ulike kanter, avhengig av bearbeiding av hellene og av skiferkvaliteten.

Legging av heller

Det brukes samme framgangsmåte ved legging både av huggede eller skårne heller, samt bruddheller. De ferdige hellene må bare kappes/deles ved avslutninger. Bruddhellene må tilpasses en for en og legges vanligvis ut i et tilfeldig mønster. Bare fingernemme folk bør ta sikte på å hugge sammen bruddheller med rette kanter. Det mest vanlige er at en passer sammen hellene slik at fugene blir avrundede og varierte. Merk på oppå hellen ca den form den skal ha. Forflytt hellen etter hvert som en slår av kanten. Legg hellen an mot et bord, vinkeljern eller en annen stein. Slå av bit for bit med en forholdsvis lett hammer. Dersom hellene er litt tykke, slå slik at underkanten blir skallet av først. Hellene legges på avrettet sandpute. Justering pga varierende tykkelse skjer ved at en skraper unna eller legger på mer sand. Pass på at hellene ikke rir på midten. Stamp hellen lett med en planke-ende.

Fuging

Heller lagt i sand kan fuges med sand og såes til med gress (tilsett noe torvstrø). Ikke fyll fugene helt opp når gress skal brukes. Fugesanden fordeles utover belegget og kostes ned i fugene. Gjenta operasjonen.

Legging i mørtel

Første bud for legging av heller i mørtel er at frost/tele ikke får virke på hellene. Mørtelsjiktet bør være 20-30 mm, og blanding av sement og sand 1:3-1:4. Det er viktig at mørtelen er passe fuktig (jordfuktig). Avbrytes leggingen er det bare å ta bort overflødig utlagt mørtel. Hellene slemmes på undersiden med sement/sand 1:1 til vellingkonsistens før legging. Kom innom din Modena Fliser-butikk for ekspertråd og flere tips!

Hugging – på skrå mot undersiden

Hugging – på skrå mot undersiden


Spor på oversiden

Spor på oversiden


Overfør sporet til baksiden

Overfør sporet til baksiden


Bruk meisel langs sporet på baksiden

Bruk meisel langs sporet på baksiden


Hugging av skifer

Hugging av skifer


Opprissing av skifer til hugging

Opprissing av skifer til hugging


Bruk fugeskje til å legge mørtel i fugene

Bruk fugeskje til å legge mørtel i fugene


Bruk kost for å få sand ned i fugene

Bruk kost for å få sand ned i fugene

snitt_nytt

  1. Mørtelfuger (jordfuktig)
  2. Skifer 10–25 mm
  3. Jordfuktig mørtel 25–30 mm 1:3 eller 1:9
  4. Betongunderlag

Legg skifer selv

Mange legger skifer selv. Det er noe mer krevende enn å legge fabrikkproduserte heller i 30×30 cm. Med litt planlegging og forberedelser, samt med det nødvendige utstyret, kan du se frem til et resultat du vil være stolt over.

De siste årene har utviklingen gått i retning av enkle og billige «gjør-det-selv»-løsninger. Mange har reagert på denne utviklingen. De ønsker noe mer personlig, noe unikt, noe som bærer preg av en personlig kombinasjon av natur og håndverk.

Skifer er derfor ikke noe supermarkedsprodukt. Du bør snakke med menneskene som kan skifer, som vet hvordan den skal legges, og som kan gi deg rådene du trenger. Skifer er lagt for å bli liggende – minst så lenge som huset du bygger, eller leiligheten du skal pusse opp. Det skal gjøres ordentlig. Til gjengjeld vil du ha noe flott å se på hver dag. Og du vil vite at det du ser, finnes bare ett sted i akkurat den formen.

Skifer er et mer eller mindre bearbeidet naturprodukt. Sjarmen kan noen ganger ligge i en helhetlig og enhetlig flate, andre ganger i en flate preget av det naturlige utgangspunktet.

Viktige hensyn som må tas når en skal legge ute

1. Full limdekning

Skal man lime flis/stein ute, må man ha full limdekning. Det er for å hindre frost sprengning. Produsentene sier gjerne at man skal ha 100% limdekning.

Det oppnås ved at man dobbeltlimer. Det vil si at man både tar lim på underlaget og på flisa/skiferen.

I denne sammenhengen er det godt tips at man bruker en buet tannsparkel istedenfor en vanlig. Da blir det mindre riller som skal dekkes opp.

For at man skal være sikker på at man oppnår full limdekning kan man «slakte» en flis. Det vil si at du limer flisa på vanlig måte, og tar den opp igjen. Da ser du om «rillene» er borte, og om du har limdekning under hele flisa/steinen.

2. Kalk- og saltutslag

Du har sikkert sett dette mange ganger, og særlig på vegger ute. Det kommer et kalk- og/eller saltslør på flisene/steinen. Det er ikke pent og er vanskelig å få bort, og kommer raskt tilbake etter fjerning. Dette er et problem som kan oppstå når underlaget et støpt betong.

Grunnen til at man får kalk- og saltutslag er at det kommer fuktighet til betongen. Når vannet fordamper så trekker det med seg kalk og salter fra betongen og opp gjennom fugen. For å hindre kalk- og saltutslag så må man hindre at det kommer fuktighet til betongen, eventuelt at den fuktigheten som kommer, ikke forsvinner oppover, men dreneres andre steder. Den enkleste måten å hindre vannet er gjennom å bruke en membran. Da hindrer man både vannet ovenfra og ned i betongen, samtidig som man hindrer vann fra undersiden å komme gjennom betongen og opp på flisa/steinen.

Da underlaget kan ha «svanker» (små groper) hvor vannet kan bli stående lengre tid, så bør man bruke en membran som tåler å stå under vann uten å gå i oppløsning. Her finnes det sikkert flere typer, men vår erfaring er at det beste er en sementbasert membran.

3. Fliser/stein som løsner

Det tredje problemet man har ute er at flisen/steinen løsner selv om man har 100% limdekning.

Også her snakker vi da gjerne om støpt betong. Problemet er størst ved bruk av mørk stein (Otta, brasiliansk osv). Grunnen er at temperatursvingninger gjør at betongen beveger seg annerledes enn flisa/steinen. De har ulik ekspansjon ved frost. Det betyr at betongen beveger seg annerledes (mer eller mindre) enn flisa/steinen ved temperatursvingninger. Og særlig mørke fliser/steiner vil ha stor differanse ift. betongen. For å forhindre at det oppstår spenninger mellom flisa/betongen bør man legge et «glidesjikt» mellom betongen og limet. Det mest praktiske er at man bruker en fleksibel membran, som jo også er med på og forhindre kalk- og saltutslag.

Naturstein i jordfuktig mørtel

skifer_i_jordbetong_m_tall

Slik gjør du det:

  1. Underlag
    • Mindre arealer kan monteres uten oilfuger og glidesjikt
    • Rengjøring av underlag
  2. Pålegging av jordfuktig mørtel
    • Legges i tykkelse 40 til 60 mm
  3. Pålegging av sementvelling
    • Påføres som heldekkende sjikt mellom betong og stein
  4. Setting av naturstein
    • Legges og justeres med gummiklubbe
  5. Grovrengjøring og fukting av gulv
    • Overflate rengjøres
    • Stein og mørtel holdes fuktig
  6. Fuger
    • Mørtel/fugemasse

Naturstein i limemørtel

naturstein_kleberlim_m_tall

Slik gjør du det:

  1. Underlag
    Steinmoduler monteres på avrettet underlag
  2. Rengjøring av underlag
  3. Montering og fuger
    Steinflisene legges i flislim
  4. Standard fugemasse

Trapper i naturstein

Slik gjør du det:
Her vises forskjellige utførelser ved montering av naturstein i inntrinn eller opptrinn.
Alternative valg av løsning:
A. Montering med lim
B. Montering med jordfuktig betong

  1. Trappeløp uten opptrinn
  2. Trappeløp med skrått opptrinn
  3. Trappeløp med loddrett opptrinn

trappetrinn_m_tall

Legging av skiferheller

Tilpasning – hugging

Hellene passes til ved å hugge kanter og hjørner. Omfanget av tilhugging avhenger av krav til fuger:
Ingen spesielle krav til fuger – liten tilpassing.
Krav til jevne fuger – hellene må formes (på forhånd).
Til selve kanthuggingen brukes slager eller tung hammer.
Bruk mer følelse enn styrke og bruk riktig teknikk.
Legg hellen på et stabilt, fast underlag (bord eller lignende), med hellekanten såvidt utenfor underlagets kant. Slå med lette slag mot skiferkanten – på skrå mot undersiden. Husk – litt om gangen.

Kapping – deling

Dersom hellene må deles eller større deler kappes vekk, må teknikken tilpasses skifertypen. For Oppdalskifer eller liknende typer utføres slike kappinger ved å knekke hellen. Lag et godt godt riss (1–2 mm) på hellens overside, ved gjentatt bruk av risseverktøy (5–6 ganger). Bruk makt! Snu hellen og overfør risset til baksiden. Legg an den korteste kanten på et bord eller lignende, slik at risset så vidt er klar av underlaget.

Med en butt gjenstand (meisel) slås svakt, men bestemt mot hellens bakside, rett over risset. Flytt meiselen langs risset – fortsett til hellen knekker. Om nødvendig, rengjør kanten ved hugging. Minste avstand fra kant for knekkepunkt bør være 5 cm. Med tykkere heller bør denne avstanden økes.

For Altaskifer, glimmerskfier og tilsvarende kvaliteter bør risset på oversiden lages dypere ved hjelp av vinkelsliper med egnet kappeskive. For øvrig samme framgangsmåte som beskrevet over. Ved kjøp av skifer vil vi hos Modena Fliser gi opplysning om hvilken metode som bør brukes ved kapping.

Skiferheller som belegg i hagen

Skifer er et svært vanlig belegg i hagemiljøet i Norge – men det finnes flere typer av skifer. Man bør vite hvordan disse skal behandles – kappes, hugges, tilpasses osv. Det kan være lønnsomt å sette sammen belegget og å tilpasse hellene før selve leggingen begynner.

Bruk skifer med følgende tykkelser:
Gangtrafikk – lagt i sand: 25–40 mm
Gangtrafikk – lagt i mørtel: Minimum 10 mm
Kjøretrafikk – lagt i sand: 50–60 mm
Kjøretrafikk – lagt i mørtel: Minimum 25 mm